Skip to main content

Hvorfor blir guttene skoletapere?

SAKKER AKTERUT: – I videregående skole gjør guttene det bedre enn jentene kun i gym mens en tredjedel faller ut. Forskjellsøkningen bare siden 1980-tallet er voldsom.

Les MannsForums kronikk i VG 6.11 om det er guttenes egen skyld for at de gjør det dårligere i skolen enn jentene.

 

 

DAG FURUHOLMEN, psykiater og forfatter, styremedlem Mannsforum
GUTTORM GRUNDT, styreformann Mannsforum

Rektor ved Universitetet i Oslo kom mars 2014 med en bekymringsmelding: Kun 35 prosent av alle som tok avsluttende eksamen i 2013, var menn, og mer enn tre av fire nyutdannede leger, psykologer og tannleger var kvinner. Dette er en ubalanse som peker på noen alvorlige problemer i vårt skolesystem. Gutter gjør det dårligere i barneskolen, og ifølge en undersøkelse fra 2017 er 70 prosent av de som ikke finner seg til rette de første skoleårene gutter. I videregående skole gjør gutter det best kun i gym mens en tredjedel faller ut. Forskjellsøkningen bare siden 1980-tallet er voldsom. 

Vi vet at barn av resurssterke foreldre gjør det bedre i skolen, men dette forklarer ikke kjønnsforskjellen som starter tidlig, kanskje allerede i barnehagen. Forsker Elisabeth Backe-Hansen sier «forskerne klarer ikke bli enige om hva kjønnsforskjellene skyldes fordi dette er et så politisk felt!» 

Man må spørre seg, er gutter blitt genetisk mye dummere og latere siden -80 tallet? Hvis ikke må det være noe med undervisningsformen eller forutsetningene for gutter som slår ut. Vi vil nevne fire hypoteser:

1. Gutters biologiske forutsetninger er annerledes

Nevrobiologer finner at gutters hjerner utvikler seg i en annen sekvens enn jenters. Jenter ligger i snitt halvannet år foran når det gjelder språkmodenhet. Dette vet de fleste foreldre, men det tas ikke hensyn til dette når det gjelder skolestart for gutter. Skolepolitikken de senere årene har vært preget av en slags konkurranse om tidligst mulig å erstatte lek med læring. Allerede i barnehagen forberedes barn til skole. Dette på tross av forskning som viser at tidligere skolestart ikke medfører mer læring.

Vi nærmer oss USA der femåringer presses inn i skolevesenet med katastrofale følger for gutter. Er de urolige i barnehagen, blir de satt i lekegruppen i stedet for i læregruppen. Selv fireåringer vet hva det betyr: «Læreren synes jeg er dum. Jeg hater skolen.» Får denne holdningen sette seg allerede i fire–femårsalderen, er det store sjanser for å finne disse guttene igjen som skoletapere i ungdomsskolen. ADHD var på 1980-tallet en relativt sjelden diagnose i USA – ca én av 100. Nå får 20 prosent av alle amerikanske gutter i high school diagnosen og medisineres. Femårige gutter er ikke laget for å sitte stille, derfor medisineres de av fortvilte foreldre og allmennleger for å klare å følge med i undervisningen. Ønsker vi å følge denne trenden i Norge?

2. Kvinner forstår jenter bedre enn gutter

Forskning fra NTNU og fra Uppsala universitet viser at jentenes ytelser oppvurderes i forhold til guttene i skolen. Jenter fikk ti prosent bedre resultat på skolen enn ved de mer objektive nasjonale prøvene, mens gutters karakterer stemte overens med de nasjonale prøvene. Gutters atferd defineres ofte som forstyrrende for læringsmiljøet, mens jenters mer intrikate sosiale spill ikke får samme negative oppmerksomhet. Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen mener 30 års fokus på å gjøre jentene kunnskapstørste og skoleflinke har gått ut over guttene.

Gutters atferd i puberteten er påvirket av at hjernen deres er under ommøblering. Denne normale genetisk betingede utviklingen påvirker atferd som aggresjon og territorial atferd. Det kan være vanskelig for dem å respektere grenser og bli motivert av skolen. Dette kan være vanskeligere for kvinner å forstå og akseptere enn menn, som selv har vært gjennom denne utviklingen. Mange familier opplever at gutter lettere lar seg disiplinere av menn enn av kvinner, og dette kan muligens ha gyldighet også i skolen. Men ofte avvises all biologi, og gutters atferd forklares som dårlig motivasjon og en antipuggekultur. Det vil si: Guttene har selv skylden for å sakke akterut. Dette ville aldri vært en politisk gangbar forklaring hvis jenter hadde hatt samme type problem.

3. Mangel på positive rollemodeller og mentorer for gutter

Hvem er dagens mannlige helter i offentligheten bortsett fra fotball- og idrettshelter? Det er en mangel på mannlige forbilder, mannlige lærere og fremdeles en mangel på fedre i dagens Norge. Samfunnet møter gutter med en situasjon der 90 prosent av de voksne i barnehagen er kvinner og 80 prosent i barneskolen og kvotering er fremdeles ikke brukt i utdannelsen.

Både jenter og gutter trenger gode modeller som forbilder å strekke seg mot og få anerkjennelse fra. Mange flere jenter enn gutter får det i dag. For å mestre den vanskelige overgangen fra gutt til mann trenger gutter veiledning og aksept fra far og fra andre voksne menn. Mange gutter savner det i dag, både hjemme og på skolen. Mange gutter opplever seg derfor i dag som usynlige fordi de mangler denne kontakten.

4. Dårligere sosiale forutsetninger for aksept av gutter i vår tid

Hvordan vi som samfunn ser på gutter og det maskuline i vår kultur er en vesentlig forutsetning for det sosiale samspillet, og er med på å definere hvilke type forventninger man har til gutter. Vår kollektive oppfatning av menn har snudd fra gamle krigshelter og nasjonsbyggere til et negativt bilde, med karakteristikker av menn som voldelige overgripere eller som umodne, selvopptatte og uansvarlige. Kvinner er de nye heltene og beskrives i media som fabelaktige, omsorgsfulle, modne og som gode ledere. Denne polariseringen har lite med realiteten å gjøre. Om lag fem prosent av alle menn har atferdsproblemer, rus og psykiske problemer. For kvinner er tallene ganske like, men utenforskapet tar litt andre og mindre synlige former.

Forsøk på å fornekte og endre den maskuline energien hos gutter fører til sinne og destruktivitet og en opplevelse av at ingen forstår hvem de er. Denne kraften kan enten komme til modning og bære frukter når de blir voksne menn, eller de kan forbli umodne og destruktive både for seg selv og i samspill med andre.

Problemet er så stort at staten har nedsatt et ekspertutvalg for å se nærmere på kjønnsforskjellene i skolen. Man får håpe en ny NOU om gutter i skolen vil bidra til å utrede disse spørsmålene og at den vil føre til reelle endringer. Politisk har man allerede åpnet for å se mer individuelt på skolemodenhet. Det er et første skritt i riktig retning.

Det er også på tide at lærerorganisasjonene kommer ut av skapet og sier hva de mener om guttenes problemer i skolen og den store kvinnedominansen der.